Blefjell villreinområde.

Villreinstammen  på grensen mellom Telemark og Buskerud.

Historien til Blereinen.

Opp gjennom tiden  har det vært trekk av rein fram og til Hardangervidda.  Det finnes dokumentasjon på både fangst innretninger  og jakt etter Blerein fra tidligere tider. Gamle spor etter fortids fangst av villrein finnes også på Blefjell om enn i et lite omfang. Bakke (1984) har undersøkt 2 steinmurte dyregraver sør for Sigridstjønn i sørvesthjørnet av fjellområdet. Han konkluderer med at dette er graver som har vært benyttet til reinsfangst. Dette bevitner klart at det har vært et villreinområde i tidligere tider. Han antyder videre at gravene kan ha vært i bruk på 1400-1500 tallet og at de mest trolig har vært driftet av folk fra østsiden av Tinnsjø (Gransherad eller Hovin).

Ifølge utsagn fra Kittil T. Fekjan i Rollag (Eggerud 1955) kunne en sist på 1800-tallet ”treffe på småflokkar av rein på 30-40 og opptil 100 stk som kom nordanfrå Eidsfjell og drog sud i Ble’e om våren”. Rundt 1914 var det ifølge samme kilde stor undring over ”kor det er vorte av villreinen”.

Det synes derfor klart at villreinen har hatt forekomst i Blefjell i tidligere tider. Omfanget kan nok ha variert, men trekktradisjonene fra/til denne fjelltangen har nok trolig vært mer eller mindre kontinuerlige fram til forrige århundreskifte. En må derfor anta at området har vært en del av et større sammenhengende leveområde for villrein, med Hardangervidda og tilstøtende fjellområder i nord (Nordfjella), sør (Setesdalsheiene) og øst (Norefjell, Blefjell og Brattefjell-Vindeggen). Det gamle trekket mot Blefjell gikk ifølge Egge (1955) ut Lufsjåtangen på nordsida av Lufsjå og dreide herfra sørøstover til Sørkjevatn – hvor trekket delte seg i to trekk og gikk på begge sider av dette og fortsatte videre til Blefjells sentrale snaufjellsarealer.

  • Det ble i 1906 sett reinsdyr ved Gunnulvsbu,  under krigen ble det observert 20 dyr  på Hovinsiden av Blefjell.

  • Våren 1961 ble det ved Blestua  satt ut 30 tamrein (23 simler og 7 bukker) Det var grunneiere på Blefjell som ønsket om å etablere en reinstamme med denne utsettingen. Tamreinen ble kjøpt inn fra Hemsedalsfjellet

  • Det viste seg etter hvert at deler av de utsatte eller kanskje alle dyrene trakk til Hardangervidda.

  • Høsten 1962 ble det skutt to bukker på Hardangervidda som var merket "Blefjell".

  • Reinen kom imidlertid tilbake til Blefjell. Høsten 1965 og 1966 ble det felt dyr på Blefjell. Antallet felte dyr er ukjent.

  • Høsten 1968 ble det felt to reinsbukker på Flesberg delen og i Rollag en bukk av en kvote på 20 dyr.

  • I 1969 ble det gitt fellingstillatelse på 18 dyr, men ingen ble felt.

  • I 1970 ble arealkravet satt til 15000 dekar pr. fellingstillatelse. Dette førte til flere år uten jakt.

  • Vinteren 67/68 ble det observert ca 150 reinsdyr på Blefjell. Flesteparten av disse dyrene trakk tilbake til Hardangervidda  i løpet av våren 1968.

  • Vinteren/ våren 1970 kom det på ny dyr fra Hardangervidda (150-200) dyr, disse trakk inn på vidda igjen om  høsten.

  • Vinteren 1971 ble det sett ca 30 dyr på Blefjell. Høsten 1974 var stammen vokst til ca 60 dyr, hvorav 10 kalver.

  • Sommeren 1975 ble det sett 75 dyr hvorav 12 kalver.

  • I 1979 var bestanden vokst til ca 100 dyr. Påsken 1982 ble det registrert en flokk på 180 dyr på Blefjell.

Flytelling utført i mars 1984 viste 276 reinsdyr. Framover mot slutten av 1980 tallet vokset sammen og på det meste var det over 300 vinterdyr på Blefjell.

Fra og med 1991 begynte reinstammen  på Blefjell, eller deler av stammen, å bruke skogsområdene vest for høgfjellplatået mer og mer. Dette har igjen medført problemer med eksakte tellinger av totalstammen.

Våren 2004 forventes det at stammen er på ca 120 reinsdyr.

De siste 15 år er det ingen eksakte opplysninger om utvandring til Hardangervidda.

 

 

 

 

 

Redaktør: Halvor G.Garås.          e-post: blerein@online.no          Telefon: 48 14 80 20